Ved siden av det vi trenger for å overleve rent fysisk, trenger alle mennesker visse grunnleggende ting i livet sitt: Sannhet, makt, mening og kjærlighet. Hvorfor akkurat disse fire, og har troen på Jesus noe å tilby når det gjelder livets mest grunnleggende ting?
Hvem taler sannhet?
Forestill deg en verden der alle lyver hele tiden. Det ville resultere i et ubeskrivelig kaos som ingen kunne leve i. Vi trenger sannhet for å kunne stole på venner, partnere, arbeidskolleger og så videre. Likevel lyver de fleste mennesker, i følge statistikken, flere ganger om dagen. Som regel for å få seg selv til å se bedre ut, og for å få folk til å tro at man er bedre enn man egentlig er.
Hvis du noen gang har blitt bedratt, så vet du at når løgnen blir avslørt så faller verden sammen. Det du trodde og stolte på forsvinner, og du blir forvirret og usikker. Derfor er sannheten så viktig – men også noe som virker uoppnåelig. Finnes det noen du kan stole på? Finnes det noen som er sann? Eller må man leve isolert, alltid på vakt?
I det kristne samfunnets tidlige historie fantes det en menighet på middelhavsøya Kreta. Kretenserne var på denne tiden beryktet for én ting: De var upålitelige. I en krig noen år tidligere hadde de illojalt byttet side midt under krigen – og etterpå hadde en av deres egne diktere sagt: «Kretere er alltid løgnere, onde villdyr, dovne storetere.»1
Hva gjør det med et menneske å vokse opp i et slikt samfunn? Selv om man ønsker å være sann og ærlig, så blir man påvirket av sin kultur og av de stereotypiene som folk har, og det er lett å bli det folk forventer at man skal være.
Apostelen Paulus skrev et brev til Titus, en av lederne i menigheten på Kreta, for å formane dem til å leve hellig og sant, selv om de levde i en verden av løgn. Og så sa han at Gud har gitt løfter til dem som tilhører ham. Blant annet et løfte om evig liv: «Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av.»2
Dette er et løfte fra Gud selv – han som ikke kan lyve – om at de som tilhører ham, skal få et virkelig og evig liv. Det finnes et fast fundament å stå på når alt annet vakler – og det er Gud selv, og de løftene han har gitt gjennom Jesus Kristus.
Hvem har makten?
Ordet makt høres ikke bra ut. Det gir assosiasjoner til voldelige mennesker, diktatorer og lignende. Men vi trenger alle makt – altså kraften til å forandre og utvikle livene våre. Det motsatte av makt er maktesløshet – og det er noe av det mest frustrerende som finnes. Har du noen gang følt deg maktesløs? På arbeidsplassen? I et parforhold? Ingenting tapper en person på energi mer enn denne frustrasjonen – og den driver folk til en av to ytterpunkter: apati eller opprør. Apati er når du aksepterer din maktesløshet og lar det som skjer, skje. Opprør er når du prøver å bryte maktforholdene på en eller annen måte, noe som ofte betyr at du prøver bytte på posisjonene til dem som har makt og dem som er maktesløse.
Da Jesus kom til jorden, snakket han ofte om en makt som vi alle har, men som vi kvier oss for å bruke – nemlig makten til å tjene. Han sa: «Den største blant dere skal være tjeneren deres.» 3 Dette var Jesu ønske for vårt forhold til hverandre – at de som har makt, skal tjene dem som ikke har det, for å løfte dem opp og hjelpe dem. Egentlig har vi alle den makten, men vi bruker den sjelden.
Jesus selv kalles «den allmektige» i Bibelen, men han sier dette om sin tjeneste på jorden: «Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» 4
Jesus tok all sin makt og brukte den til å gi sitt liv for deg og meg – slik at vi kunne leve for og med ham. Og de som følger ham og lærer av ham – får muligheten til å utøve den samme kraften.
Hva er meningen med det hele?
Ateister sier ofte at alt til syvende og sist er meningsløst. Det finnes ingen plan, intet mål og ingen mening med livet. Vi er et resultat av prosesser som ingen styrer, og derfor er det ingen tanke bak vår eksistens.
På den annen side kan ingen mennesker leve slik. Vi tror at noen ting er sanne, og at ting som rett og galt, kjærlighet og hat, eksisterer – og er verdt å kjempe for eller mot. Vi kanskje sier at det ikke finnes noen mening – men vi kan ikke leve uten mening, for sammen med sannhet og makt er mening en av de grunnleggende komponentene i livet.
Hvis du ble fortalt at hele livet ditt var fullstendig meningsløst – at alt arbeidet du har gjort, ikke har hjulpet noen, og at alt det gode du har gjort, bare har skadet – hvordan ville du ha følt deg da? Ville meningsløsheten ha fått deg til å miste håpet?
Troen på Jesus bærer med seg et meningsfullt liv fra vuggen til graven. Ingen er uten en meningsfull oppgave i Guds familie. Og det er en sann mening, ikke «Hver og en skaper sin egen mening», som man ofte får høre i vår tid. Løftet som Gud har gitt om at han alltid er med oss – i de dypeste og mørkeste dalene, og oppe på de høyeste toppene – fyller livet med mening.
Kjærligheten tar aldri slutt
Sannhet, makt og mening er viktige nok i seg selv. Men de kan nok ikke måle seg imot det største behovet vi har. Lengselen etter å elske og å bli elsket. Denne lengsel har skapt noe av det vakreste – og samtidig mye av det styggeste – verdenshistorien kjenner. Når man er elsket kan alt annet falle – men uten kjærlighet føles alt annet håpløst. Det er derfor vi våger oss inn i forhold, selv om vi vet at vi kan bli såret.
Den menneskelige kjærligheten er flyktig på alle måter, det vitner den utbredte ensomheten, skilsmissestatistikken og mye annet om. Så spørsmålet er om det finnes en kjærlighet som blir stående når alt annet faller. Apostelen Paulus sa så vakkert om kjærligheten:
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt.’ 5
Men er dette virkelig sant om den menneskelige kjærligheten? Tror den alt? Tar den aldri slutt? Eller må man søke etter sann kjærlighet et annet sted?
Det er bare den kjærligheten som Jesus viste på korset, som virkelig kan forandre et menneske i dybden, og gi den meningen som livet trenger. Apostelen Paulus sier i et annet av sine brev «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» 6
En annen av Jesu nærmeste, Johannes, skrev følgende mot slutten av sitt liv:
«Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.»7
Jesus ønsker å gi deg i dag den kjærligheten som virkelig kan forandre livet ditt. Han ønsker å gi deg sannhet, kraft og mening, slik at du kan bli det Gud har tenkt at du skulle være.
(Denne artikkelen ble først publisert på befriad.nu på svensk. Her presenteres den i en noe omarbeidet form.)
Fotnoter:- Sitat fra diktet Cretica av Epiminedes, sitert av apostelen Paulus i Titus 1:12.[↩]
- Sitat fra Titus 1:2.[↩]
- Sitat fra Matteus 23,11[↩]
- Sitat fra Matteus 20,28.[↩]
- Sitat fra 1. Korinter 13:4-8.[↩]
- Sitat fra Romerne 5:8.[↩]
- Sitat 1. Johannes 4:10-11.[↩]
