De første skrittene på frelsens vei

Kristne i alle tider har talt om omvendelse og dåp til Kristus som viktige deler av et kristent liv. Hva betyr det å omvende seg? Og hvorfor lar man seg egentlig døpes? Det handler denne artikkelen om.

Apostelen Peter holdt sin første preken på gatene i Jerusalem for nesten 2000 år siden. Han talte om at Gud hadde gjort Jesus fra Nasaret til Herre og Frelser, og budskapet fikk det resultat alle predikanter ønsker seg: Det stakk til i hjertene på tilhørerne. Og så spurte de et viktig spørsmål: «Hva skal vi gjøre?»

Og det er et godt spørsmål. Hva er de første skrittene på frelsens vei? Hva gjør man når man har skjønt evangeliet, og har kommet til tro? Peter svarte slik:

Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. (Apostlenes gjerninger 2:37-38)

To ting. Omvendelse og dåp. Hva betyr det? Og hvorfor er det nødvendig?

---

Vil du høre en podcast om omvendelse og dåp? Hør da på denne:

Hva betyr omvendelse?

Det bibelske ordet «omvendelse» kommer fra det greske metanoia, som betyr å forandre tankemåte og attityde. Det er en ny måte å se på verden og derigjennom en ny måte å leve på.

Så omvendelse er egentlig ikke et religiøst ord, men det handler om en total forvandling av livet, og det er ikke mange steder hvor noe slikt kan skje.

I begynnelsen av Bibelens evangelier er det døperen Johannes som kaller Israel til omvendelse, og han døper dem også i floden Jordan. Og da Jesus begynte sin tjeneste så sa han:

Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! (Matteus 4:17)

Døperen Johannes var ikke veldig imponert av dem som kom til ham for å bli døpt som et slags religiøst ritual eller et sakrament. Han sa at dersom man ikke bar «omvendelsens frukt»¹ så var dåpen meningsløs. «Omvendelsens frukt» betydde for Johannes at man begynte å leve et nytt liv, der man elsket Gud og sine medmennesker.

Så det å bli frelst, kristen, troende eller en Jesu disippel – handler om mer enn å akseptere visse teologiske doktriner; det er et nytt liv. Man vender om fra veien man gikk på, og begynner å gå i en annen retning.

Hva er dåp?

Norske statsborgere er antagelig mest kjent med dåpen slik den foregår i Den Norske Kirke. I kirken har man har et ritual der et lite barn blir bestenket med vann av en prest. Det var ikke slik under den tidlige kristne historien. Døperen Johannes døpte i floden Jordan «fordi det var meget vann der»², og alle dåp vi leser om i Bibelen skjer i vann der både den som utfører dåpen og den som blir døpt stiger ned i vannet.³

Så hva er da dåpen? Blant evangelisk troende kristne, skjer en dåp som regel slik at den som utfører dåpen senker ned den som lar seg døpe i vannet, og siden løfter man opp dåpskandidaten av vannet. Dåpen foregås ofte av forbønn og en bekjennelse av dåpskandidaten at man ønsker å følge Jesus. Den som døper proklamerer at man gjør det «I Faderens, Sønnens og Den hellige Ånds navn».⁴

Hva betyr dåpen? Det er et helt annet spørsmål, og har mange svar avhengig av hvilken dåp man taler om. På Jesu tid var det ikke uvanlig at forskjellige grupper hadde dåp; både som reningsritualer og for å initiere noen i den gruppen.

Fariseerne døpte sine proselytter. Eseerne, en sekt som holdt til i Judea ørken på denne tiden, hadde også mange religiøse ritualer der man senket mennesker ned i vann som et symbol på renselse. Fremfor alt foregikk det i tempelet i Jerusalem mange rensende ritualer med vann. Før prestene kunne tjenestegjøre i tempelet så renset man seg i vann – og likeså de som ønsket å ofre i tempelet måtte gjennomgå forskjellige bad.

Så det var ikke en ukjent ting som døperen Johannes, Jesus og apostlene talte om. Men betydningen i det de gjorde var likevel annerledes. De kristne døpte i Jesu navn til frelse, og det var alltid det første skrittet som man tok på frelsens vei. På pinsefestens dag, da Peter holdt den preken som vi refererte til i begynnelsen av artikkelen, var det mange som ble døpt samme dag:

De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. (Apostlenes gjerninger 2:41)

Hva må skje før man kan bli døpt?

Alle som vi vet om fra Bibelens fortelling, ble døpt som et resultat av deres tro. Tro og omvendelse foregikk altså dåpen. I mange kirker, slik som den katolske, ortodokse, lutherske og andre, så døper man spedbarn – selv om den som blir døpt ikke kan bekjenne sin tro på Jesus.

Dette er ikke artikkelen for å gå in på den teologiske debatten – men det er nok å si at selv om det selvsagt finnes argumenter for å døpe barn, så baserer disse argumentene som regel på kirkens tradisjon, og ikke på Bibelens undervisning.

Det finnes eksempel i Bibelen på at hele familier og husholdninger lot seg døpes – og det er meget sannsynlig at det fantes barn i noen av de husholdningene – men det står alltid også at «alle i huset» hadde kommet til tro på Gud.⁵

Hva skjer når man blir døpt?

Dåpen er ikke noen magi. Hvis en person ikke er ærlig, ikke har omvendt seg og ikke tror på Gud, så skjer ikke noe mer enn at man var tørr, og ble våt.

Likevel har dåpen stor betydning, akkurat som en vielse har betydning for et ektepar. Å bli frelst er å inngå i en pakt med Gud⁶, og dåpen er tegnet på at man har inngått den pakten.

Apostelen Paulus gir en veldig interessant beskrivelse av hvordan dåpen symboliserer vår forening med Jesus:

Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. (Romerbrevet 6:3-4)

Jesus døde på korset, ble begravet – og på tredje dagen oppsto han igjen fra de døde. Dåpen er en forening med Jesus, der vi symbolsk blir begravet i vannet, og oppstår igjen i fra det. Og på «andre siden» av dåpen lever vi et nytt liv sammen med Jesus.

Kan man være kristen om man ikke ønsker å bli døpt? I praksis er nok svaret på det «nei». Dåpen handler om å ta det første skrittet i lydighet til Gud, og om man ikke ønsker å lyde i en så enkel ting, så er det vanskelig å se hvordan man skal kunne fungere som kristen.

Når det er sagt, så kan det selvsagt finnes noen unike tilfeller der dåp rett og slett ikke kan gjennomføres. Kanskje en person blir frelst rett før man dør, eller kanskje det finnes helsemessige årsaker som forhindrer at man gjennomfør en dåp. Men da handler det heller ikke om at man ikke ønsker å la seg døpes, men at det av praktiske grunner ikke går an.

Mannen som ble korsfestet sammen med Jesus er et eksempel på en person som ble frelst uten å bli døpt. Han hang på et kors og var bare noen time fra døden, så det fantes ingen mulighet. Likevel omvendte han seg, han bekjente Jesus som Herre, og Jesus lovte ham at de skulle være sammen i paradis den samme dagen.

Hva skal man gjøre om man ønsker å bli døpt?

Om du har kommet til tro på Jesus, så bør du absolutt la deg døpe. Mitt forslag er at du oppsøker en lokal menighet der du bor, og snakker med lederne der om å få bli døpt.

Å døpes er også å bli lagt til i menigheten, så det følger naturlig at man tilhører den menighet der man blir døpt – med mindre man må flytte eller lignende. Derfor er det lurt å sjekke at menigheten man blir en del av er en bibeltroende og Jesus-elskende forsamling.

Som konklusjon kan man si at omvendelse og dåp er de første skrittene på veien med Jesus. Man forenes med Jesus i tanke og handling – og det er en fantastisk ting å få være med om.

---

Hør en podcast i dette emnet her:

Fotnoter:

1. Se Matteus 3:8[↩]
2. Se Johannes 3:23[↩]
3. Se f.eks. Apostlenes Gjerninger 8:38.[↩]
4. I enighet med Jesu befaling i Matteus 28:19.[↩]
5. Se f.eks. Apostlenes gjerninger 16:30-34[↩]
6. Se 1 Peter 3:21[↩]