Et univers med liv: En tilfeldighet, eller resultatet av design?

Universet finnes, og i universet finnes det liv. Men er det tilfeldigheter som gjør at vårt univers er tilpasset for liv, eller er det noen som har fininnstilt kosmos? Det teleologiske gudsbevis tar seg av det spørsmålet.

Det teleologiske gudsbevis

Telos er gresk, og betyr «mål». Teleologi (som altså ikke er «teologi» feilskrevet) er ideen om at en prosess styres ut fra en hensikt eller med et mål. Hvis en pil flyr gjennom luften og treffer senter på en darttavle, så kan man spørre seg om noen siktet, eller om det var tilfeldighetenes spill. Det er å stille seg spørsmål om teleologi og design.

Det er derfor et av de beste argumentene for Guds eksistens kalles for «det teleologiske gudsbevis», eller – for å si det enklere: Design-argumentet for Guds eksistens. Argumentet finnes i mange former, men en av de moderne formuleringene ser slik ut:

1. Universets fininnstilling for liv er enten et resultat av nødvendighet, tilfeldighet eller design.
2. Den er ikke et resultat av nødvendighet eller tilfeldighet.
3. Derfor er den et resultat av design.

Dersom de to premissene er sanne, så følger konklusjonen nødvendigvis.

Ønsker du å høre en podcast i samme emne som denne artikkelen? Se her:

Det beste argumentet?

Det finnes mange tenkere som har kjempet med det faktum at alt vi ser rundt omkring oss – både i smått og stort – ser ut til å være designet. Selv ateistiske filosofer ser dette. Den engelske filosofen David Hume (1711-1776) sa for eksempel følgende:

«En hensikt, en intensjon, en utforming, rammer overalt selv den uforsiktige, den dummeste tenkeren.»¹

Moderne ateister slik som Christopher Hitchens (1949-2011) har sagt at design-argumentet er det mest fascinerende.² Biologen Richard Dawkins sier i sin kjente bok Gud – en vrangforestilling følgende:

Argumentet fra design er det mest tiltalende av argumentene for Guds eksistens, og det er det folk flest på gaten umiddelbart vil tenke på.³

Den engelske filosofen Anthony Flew (1923-2010) gikk fra ateisme til å tro på Gud⁴ akkurat på grunn av universets design.⁵

Hva er det da med det teleologiske gudsbeviset som er så fascinerende? Jo, det ligger i det første ordet i det første premisset: Fininnstilling.

Er universet fininnstilt?

At universet er fininnstilt er uten tvil sant. Universet ville nemlig ha vært ubeboelig om dets konstanter var bare litt annerledes. Blant annet handler det om grunnleggende naturkrefter slik som elektromagnetisme, den svake kjernekraften, og den sterke kjernekraften. Disse kreftene er like i hele universet, og hvis de hadde vært annerledes med uendelig små marginer, så hadde universet ikke vært stabilt, men implodert eller blitt til ingenting.

Tenk på den kraft som vi kanskje har mest naturlig kjennskap til: Gravitasjonen. Hvis gravitasjonskraften hadde vært marginalt svakere, så ville ikke planeter, stjerner og andre objekter engang eksistert – fordi objekter hadde ikke «festet» seg til hverandre. Om den hadde vært sterkere, så hadde solsystemer, galakser – ja, hele universet – implodert. Og hvor mye forandring i gravitasjonskonstanten må til for at det ene eller andre skal skje? Usannsynlig lite, rett og slett.⁶

Mengden masse (planeter, stjerner osv.) i universum er også en slik konstant som ved minste alternering vil gjøre liv umulig. Det finnes mange konstanter som må være på plass for at liv engang teoretisk skal kunne oppstå.

Man kan si at universet er som et minutiøst fininnstilt maskineri, der minste lille forandring på noen del av maskinen vil gjøre den ubrukbar. Så det store spørsmålet er egentlig hvordan dette skjedde.

Tilfeldigheter eller nødvendighet?

Dersom man ønsker å unngå konklusjonen at universet er designet, så må man ta én av to veier: Tilfeldighet eller fysisk nødvendighet.

«Fysisk nødvendighet» betyr at disse konstantene må være slik som de er. Det er da ikke en teknisk eller teoretisk mulighet at noen av disse hadde vært annerledes, rett og slett. Problemet er at det finnes ingenting som tilsier at dette er tilfelle. Ingenting i vitenskapens verden gir oss noen grunn til å tro at ikke disse konstantene kunne ha vært annerledes.

Derimot gir «tilfeldighet» oss mange alternativer. Man pleier å si at med nok mange aper, skrivemaskiner og tid, så vil apene til slutt komponere Shakespeares samlede verker. Kanskje det er løsningen?

Men det finnes – så vidt vi vet – bare ett univers. Så sannsynligheten for at det skulle bli slik det ser ut i dag, er så uendelig liten at det må anses for å være helt umulig.

Dette faktum har gjort at noen har søkt seg utenfor fysikken, og inn i metafysikken. Man teoretiserer at det kan finnes et «multivers», eller «metaunivers». Multiversum er ikke bare Marvel sitt forsøk på presse ut de siste dråpene av folks fascinasjon for superhelter, men det er en hypotese om at det kan finnes en ukjent mekanisme som gjør at nye univers spyttes ut hele tiden – alle med forskjellig sammensetning. Da vil det til slutt – gitt nok tid og forsøk – oppstå et univers der liv kan eksistere.

Men. Det finnes ikke noe vitenskapelig bevis for et slikt univers. Og dersom det fantes en eller annen mekanisme som laget nye univers på løpende bånd – så måtte denne mekanismen også være fininnstilt for en slik ting. Det skaper også mange andre metafysiske paradokser, som vi skal komme tilbake til.

Det virker rett og slett som at mange gjør sitt aller beste for å unngå den mest plausible og naturlige forklaringen: Universets fininnstilling kommer av at noen har designet det.

Men det finnes selvsagt motargumenter mot denne konklusjonen. La oss se litt på dem.

Andre former for liv

Liv, slik vi kjenner det, består rent kjemisk til store deler av karbon. Men kanskje man kunne ha tenkt seg det annerledes. Hva om liv kunne vært basert på andre kjemikalier? Eller sett ut på måter som vi ikke engang kan forestille oss?

I populærkulturen har «utenomjordinger» ofte menneskelige former og utseende – fordi det er slik vi forestiller oss det. Men det er ingenting som sier at liv ikke kan se veldig annerledes ut. Og hvis det er tilfelle, så kanskje universet kunne sett helt annerledes ut, men likevel tillatt liv?

Svaret på det er «nei». Det er fullt mulig at liv kunne ha sett annerledes ut – men i utregningene over hva som teoretisk kunne ha vært et univers med liv, er alle former for liv medregnet. Det handler ikke om at i et parallelt univers så er livet små silikonballonger med hjerter av titan, men at hvis gravitasjonskonstanten er uendelig lite høyere eller lavere, så ville det ikke en gang finnes noen planeter.

Hvorfor ser vi design over alt?

Et annet motargument mot å konkludere med at det finnes en designer bak kosmos, er det antropiske prinsipp. Antropos betyr «menneske» på gresk, og prinsippet handler om at vi er mennesker som observerer universet – og siden vi gjør det, så måtte jo universet tillate liv å oppstå.

Det antropiske prinsipp kan forklares ved hjelp av en enkel illustrasjon. Tenk deg et hus som er perfekt tilpasset for at en person skal kunne leve der komfortabelt. Temperaturen er riktig, lyset passer, og alt i huset er akkurat sånn at personen der skal kunne overleve. Men dette betyr ikke at huset ble bygget med tanke på denne personen; det bare viser at forholdene må være riktige for at personen skal kunne leve der. Det samme kan sies om universet og det antropiske prinsipp.

I det antropiske prinsipp sier vi at universet har akkurat de rette egenskapene for at liv, spesielt intelligent liv som oss, kan eksistere. Dette betyr ikke nødvendigvis at universet ble skapt med dette som mål, men heller at hvis universet ikke hadde disse egenskapene, ville vi ikke vært her til å observere det.

Men alt dette beviser egentlig ikke at universet ikke er designet. Det sier bare at vi lever i et livstillatende univers, og det visste vi jo allerede. Det store spørsmålet er hvor sannsynlig det er at dette er blitt til ved tilfeldigheter (eller fysisk nødvendighet) kontra design.

Ludwig Boltzmann og hans hjerne

La med ta med én ting som peker mot at vårt univers er designet. Om vi tenker oss at det er sant at det finnes en eller annen mekanikk eller et «moder-univers» som masseproduserer nye kosmos, slik at det til slutt vil være nok mange til at vår unike verden skulle oppstå, så skaper det nemlig et interessant paradoks.

Ludwig Boltzmann (1844-1906) var en østerisk fysiker som har gitt navn til et tankeeksperiment som kalles for «Boltzmanns hjerne». Det går ut på følgende: Om det skapes nye verdener hele tiden, med helt tilfeldige sammensetninger, så er det mye høyere sannsynlighet for verdener som ikke er veldig komplekse. Vi vet at i vår verden så eksisterer det milliarder av mennesker, dyr, vekster og andre ting – bare på jorden. Dessuten finnes det ufattelige mengder stjerner og planeter, som sammen skaper galakser. Alt dette av en kompleksitet som er utrolig omfattende.

Om dette er en av de verdene som finnes i multiversum, så bør det finnes flere verdener hvor det bare finnes én hjerne – «Boltzmanns hjerne» – som forestiller seg alt dette. Altså, det er mindre komplekst med ett eneste vesen som forestiller seg at universet ser ut som vårt, enn et univers der det faktisk er slik.

Så med mindre du er en forkjemper for at du er det eneste vesen som eksisterer, og du bare forestiller deg at det finnes andre vesen (det som innenfor filosofien kalles for solipsisme), så bør du heller ikke tro at du lever i ett av uendelig mange tilfeldige univers.

Hvem har designet alt da?

Denne artikkelen har bare tatt seg fore hva som skal til for at et univers med liv i skal eksistere. Det finnes utrolig mye mer som peker på at vår verden faktisk er designet. Samlet sett så peker alt dette mot en designer, eller en skaper.
Hittil har jeg ikke nevnt hva Bibelen sier, og heller ikke påstått at det er akkurat Bibelens Gud som har designet universet. Men den logiske konklusjonen at universet er minutiøst designet av et intelligent vesen, er helt i tråd med det som Bibelen sier om Gud:

«Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk. Den ene dagen lar sin tale strømme fram til den andre, og den ene natten forkynner den andre sin kunnskap.» (Salmene 19:2-3)

Men det fantastiske er ikke bare at det finnes en Gud som har skapt alt, og som opprettholder alt, men at denne uendelig mektige Gud, bryr seg om de enkle menneskene som vandrer rundt på jorden:

«Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!» Salmene 8:4-5

Gud, som designet alt, har også formet deg og meg. Og han har skapt deg med et mål og en mening:

«Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.  (1 Timoteus 2:3-4)

Det er sant at den beste forklaringen på universets fininnstilling for liv er en intelligent designer. Men den kunnskapen leder bare en bit på veien. Gud vil ikke bare ha mennesker som tror at han eksisterer; han ønsker et personlig forhold til hver og en av oss. Det var derfor han sendte Jesus til verden, for at vi skulle lære kjenne Gud slik han virkelig er.

Om du ønsker å lære mer om hvem Gud er, og hva han har gjort gjennom Jesus Kristus, så kan du lese flere artikler her på omjesus.no. Har du spørsmål om denne artikkelen, kan du kontakte oss på post@omjesus.no.

Fotnoter:

1. Min oversettelse av: «A purpose, an intention, a design, strikes everywhere even the careless, the most stupid thinker.» fra boka Dialogues Concerning Natural Religion.[↩]
2. Se en video hvor Hitchens sier dette her.[↩]
3. Min oversettelse fra engelsk.[↩]
4. Flew definerte seg som «deist», som er troen på en «generell» gud som har designet og skapt universet, men som ikke lenger interagerer med den.[↩]
5. Flew forklarer i sin bok There is a God: How the World’s Most Notorious Atheist Changed His Mind mer om hvordan og hvorfor han til slutt kom til konklusjonen at det finnes en Gud.[↩]
6. Det er ikke målet for denne artikkelen å presentere alle tallene og utregningene for å støtte denne påstanden. Her gir vi bare en introduksjon til argumentet. Men om du ønsker å få dette underbygget, så kan du gjerne kontakte oss på post@omjesus.no.[↩]