Kan man virkelig tro på Jesu oppstandelse?

Kristne sier at Jesus døde på et kors for 2 000 år siden – men også at han gjenoppsto tre dager senere. Kan det finnes noen bevis for en slik utrolig hendelse, eller er det bare irrasjonell tro?

Hva som står på spill

I kristen tro, slik den har sett ut siden den aller første tiden, har Jesu oppstandelse alltid stått sentralt. Faktisk sier apostelen Paulus det så drastisk som dette:

«Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. (…) hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening (…) Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.» (1. Korinterbrevet 15:14-19)¹

Alt som kristne tror på, står og faller på dette: Er Jesu grav virkelig tom? Har Gud beseiret døden ved Jesus fra Nasaret? Er Jesus oppstanden?

Så man kan absolutt si at det er mye som står på spill når man taler om det som skjedde den påskehelgen. Noen tenker nok at dersom man tror på oppstandelsen så må den troen bare være «blind tro». Man kan vel ikke vite noe om dette? Men tenk om det finnes gode grunner til å tro at oppstandelsen er den beste forklaringen på hva som skjedde på påskemorgenen i Jerusalem for 2 000 år siden.

Finnes det en felles grunn å stå på?

Noe skjedde etter Jesu korsfestelse, men hva som skjedde råder det mange meninger om. I Bibelen finnes det fire evangelister som forteller påskehistorien; og hvorvidt det de sier er sant til punkt og prikke har blitt diskutert. Men til tross for usikkerheten, så finnes det noen ting som det absolutte flertallet av bibelforskere er enige om, uansett om de er kristne, ateister eller noe annet. Dette kalles for de grunnleggende fakta om Jesu død, og de er fire til antallet:

1. Jesus døde gjennom korsfestelse, under den jødiske påskehøytiden (pesach), rundt år 30 e.Kr.
2. Jesus ble gravlagt i graven til Josef fra Arimatea.
3. På søndagens morgen ble hans grav funnet tom av noen kvinner som kom for å besøke graven.
4. Kort tid etter denne hendelsen begynte Jesu disipler å si at de hadde møtt Jesus, oppstanden.

Det var den amerikanske bibelforskeren Dr. Gary Habermas² som for en del år siden gjorde en undersøkelse blant alle slags historikere som har spesialisert seg på Nye Testamentet, og spurte dem hva de mente var sant om Jesu død. Dette var de fire ting som de aller fleste var enige i. Man kan si at det er et minimum av hva vi vet om Jesus.

Men at mange forskere tror at noe er sant betyr ikke at det er sant. Derfor må vi se på hvorfor disse fire ting er så bredt akseptert. Ikke bare det – vi må også si noe om hva som er den beste forklaringen på disse fire fakta.

Har Jesus eksistert?

Internett er et fascinerende sted. Ikke minst for den brede ytringsfrihet som råder, på godt og ondt. En av de konspirasjonsteoriene som en tid har hatt et urovekkende godt feste på nettet, er påstanden om at Jesus aldri har eksistert. Denne teorien kalles Jesus-myten, og idéen er at noen – kanskje rundt 100-tallet – fant på personen Jesus, og lagde en mytologi rundt en fiktiv person.

Uten å bruke alt for mye energi på denne påstanden, så kan vi si at det i hele verden antagelig ikke finnes én eneste professor i nytestamentlig historie som tror på denne teorien. Grunnen til det er at Jesu eksistens er kjent fra mange uavhengige kilder, både innenfor og utenfor den kristne troen.³

Døde Jesus virkelig på korset?

Det som er mest kjent fra Jesu liv, er hans død. At han døde, gjennom korsfestelse i Jerusalem under påsken rundt år 30 e.Kr., er så å si et ubestridelig fakta. Det finnes ingen grunn til at noen skulle finne på Jesu korsfestelse – aller minst med tanke på at Jesus ble ansett for å være Messias av sine tilhengere – og det sikreste tegnet på at en person ikke var Messias, var at han døde.

Dessuten vet vi at Romerne (som okkuperte Israel på denne tiden) brukte korsfestelse som straff for opprørsmakere og andre. Det var en av de mest kjente og fryktede måtene å dø på, siden det ofte tok lang tid for den korsfestede å dø.

Hvorfor ble da Jesus korsfestet? Evangeliene sier at han ble sett på som en opprørsmaker, og at han ble anklaget både for å ville gjøre seg selv til konge, og å rive tempelet i Jerusalem.⁴ Dette var ting som fikk de lokale romerske lederne til å ønske å roe ned gemyttene i Jerusalem – særlig siden dette skjedde på den store påskehøytiden, da mange jøder samlet seg i Jerusalem.

At Jesus virkelig døde på korset, og ikke bare besvimte eller nesten døde, kan vi slutte oss til av flere grunner. Dels var det profesjonelle soldater som hadde ansvaret for å se til at de korsfestede virkelig døde. Dessuten vet vi fra historiske dokumenter at det var svært uvanlig, om ikke helt umulig, at noen overlevde korsfestelse.

Dette er grunnen til at de absolutt fleste bibelforskere mener at Jesus døde.

Hva vet vi om Jesu begravelse?

Ifølge Bibelen ble Jesus gravlagt i Josef fra Arimateas grav.⁵ Josef fra Arimatea var en av rådsherrene i det jødiske rådet, Sanhedrin.⁶ Evangeliene sier at Josef var en av Jesu disipler i hemmelighet, og at han ba om å få Jesu døde kropp, og la den i sin familiegrav.

Hvorfor er denne detaljen i historien om Jesu død så universelt godtatt? Innenfor historieforsking pleier man å si at når noen rapporterer noe som er pinlig, eller som forsetter forfatteren eller dennes «helt» i et dårlig lys, så har det større sannsynlighet for å være sant. Det kalles for «pinlighets-kriteriet».

Dersom evangeliets forfatter hadde fabrikkert historien om Jesus så ville de mest sannsynlig ha latt en i den nærmeste kretsen rundt Jesus ta hånd om, og begrave, hans kropp. Men i stedet sier alle evangelistene at en fra Sanhedrin (de som hadde ønsket Jesus død) var den som beæret Jesus med en ordentlig gravplass – uten innblanding fra hans andre disipler.

Det regnes altså som usannsynlig at alle evangelistene ville finnet på en person, som dessuten var fra deres «motstanderes» rekker, til å begrave Jesus.

Dette er en viktig detalj – men vi skal komme tilbake til hvorfor.

Hva er det med kvinnene ved Jesu grav?

Markus evangelium beskriver søndagens morgen, etter Jesu død, slik:

«Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. (Markus 16:1-2)

Alle evangelistene er enige: Det var noen av Jesu kvinnelige disipler som først gikk til graven. Det var de som fant den tom – og det var de som fortalte de andre disiplene at Jesu grav var tom. Grunnen til at dette er blitt ansett som en troverdig detalj, handler nok en gang om kriteriet fra pinlighet. Det var, utfra denne tidens ståsted, ubeleilig at det var akkurat kvinner som fant graven.

I antikkens Israel ble kvinners vitnesbyrd ikke ansett som likeverdige med menns vitnesbyrd. I en rettssak ble ikke kvinners påstander veid like tungt som en manns. Det er derfor usannsynlig at evangelistene hadde plassert kvinnene ved Jesu grav, dersom de ønsket å lage en historie om Jesu oppstandelse som skulle virke troverdig.

Men dette er faktisk det mest gjennomgående trekket i denne delen av historien, og derfor er det mest sannsynlig sant at det faktisk var Maria Magdalena og noen andre kvinner, som faktisk var de første vitnene ved graven.

Når begynte kristne å tro på oppstandelsen?

Det siste som er veldig unisont godtatt innenfor historieforskning er at flere av Jesu disipler begynte å fortelle at de hadde møtt Jesus oppstanden. Tidlig i historien – kanskje så snart som noen få uker eller måneder etter hendelsen – gikk Jesu disipler rundt og sa at Jesus var oppstanden, og at flere av dem hadde sett ham i levende livet.

Den tidligste «trosbekjennelsen» som vi vet om, finner vi i Første Korintierbrevet, skrevet rundt år 55 e.Kr. Der refererer apostelen Paulus til hva han fikk lære seg da han begynte å tro på Jesus (ca år 33 e.Kr., altså bare tre-fire år etter Jesu død.). Paulus sier det slik:

«For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.» (1. Korinterbrevet 15:3-5)

Så vi vet at de kristne trodde på og forkynte Jesu oppstandelse som en sentral del av sin tro, allerede veldig kort tid etter de hendelsene som de omtalte. Det store spørsmålet blir da: Hva fikk dem til å påstå at Jesus var oppstanden? Var det noe som alle sa om sine lærere og martyrer som hadde dødd?

Hva mente jødene om oppstandelse?

Innenfor jødisk tro på denne tiden, fantes det mange som trodde på legemets oppstandelse. Blant annetvet vi at den velkjente religiøse gruppen kalt fariseerne trodde på oppstandelsen.

Men hva slags oppstandelse var det de trodde på? Jo, at en dag som Gud hadde bestemt, så skulle alle de trofaste gjenoppstå til evig liv. Gud selv skulle på «Herrens dag» kalle på dem som hadde dødd, og de skulle reise seg opp av gravene. Dette hadde profeter som Daniel og Esekiel talt om.⁷

Dersom Jesu disipler ønsket å bruke denne tanken i sin egen forkynnelse, så hadde de sagt noe som: «Jesus døde. Men han er nå hos Gud, og på den ytterste dag skal Jesus gjenoppstå, sammen med sine hellige.» Men det var ikke dette hans disipler sa. De sa at de hadde møtt ham. Sett ham i live. Spist sammen med ham. Tatt på ham.

Disse fire «grunnleggende fakta» er altså godt belagt, selv om man ikke tror på Bibelen som Guds ord. Men hva betyr alt dette samlet sett? Hvilke teorier finnes som prøver å forklare disse fire fakta? Vi skal se litt på de alternativene som har blitt presentert gjennom historien.

Konspirasjonsteorien

Hva om Jesu disipler ønsket å lure folk om at han var oppstanden? Da kunne de kanskje ha tatt kroppen i løpet av natten. Etterpå kom noen kvinner til graven – fant den tom – og så var ballen i bevegelse. Da kunne Peter og de andre si «Jeg har sett Jesus oppstanden.» og de minst skeptiske blant dem ville tro at det var sant. En vellykket konspirasjon.

Denne teorien var faktisk en av de første som ble spredt. Ifølge evangelisten Matteus så var dette påstanden blant jødiske ledere.⁸ Under opplysningstiden var det også noen filosofer – som Hermann Samuel Reimarus (1694-1768) – som mente at oppstandelsen var noe som Jesu disipler hadde funnet på.

I moderne tid har denne teorien nesten ingen sympatisører, og det er av én hovedsakelig grunn: Hvilket motiv hadde disiplene? Mennesker lyver av forskjellige grunner – men mest fordi man mener at man har noe å tjene på det. Men hva har man å tjene på å si at noen som virkelig er død egentlig lever? Disiplene ble ikke fremgangsrike på denne forkynnelsen – tvert imot så sier historien at flere av dem led martyrdøden fordi de ikke ville fornekte sin tro. De ble ikke rike. De ble ikke mektige. Og selv i møtet med faren for å dø, sto de fast ved sin påstand: «Jesus er oppstanden!»

Mange har dødd for noe de har trodd er sannheten, men som har vist seg å være en løgn. Men veldig få ville nok ha holdt fast ved noe de visste var en løgn, dersom løgnen ville kostet dem livet.

Konspirasjonsteorien kan kanksje forklare de tre første fakta – men ikke det fjerde.

Hallusinasjonsteorien

Mange av Jesu disipler påsto seg å ha sett Jesus levende etter sin død. Men mange som sørger ser sine døde i livet – i drømmer eller i hallusinasjoner. Man hører stemmer. Man tror at man ser noe som egentlig ikke er der. Så er det ikke mulig at Jesu disipler trodde at de så Jesus, men at de egentlig ikke gjorde det? Det kan være forklaringen på hvor deres tro på Jesu oppstandelse kom fra.

Det finnes to problemer med denne teorien, og den første er at den ikke forklarer den tomme graven. Dersom noen begynte å si at Jesus var oppstanden, og at de hadde sett ham levende, så kunne hvem som helst gå til hans grav og si: «Nei da, han ligger her.» Det ville vært slutten på diskusjonen.

Det andre problemet er at evangeliene beskriver møtene med Jesus som veldig fysiske. Han spiser mat som de setter fram, de tar på ham og lignende.⁹ Dessuten er det utrolig sjeldent at to eller flere personer har samme hallusinasjon samtidig – men evangeliene beskriver gang på gang at Jesus viser seg for grupper av personer.

Hallusinasjonsteorien prøver altså å forklare fakta 1, 2 og 4 – men ikke nummer 3.

Var Jesus bare bevistløs?

Om Jesus ikke døde på riktig på korset, men det bare virket sånn – da er ikke oppstandelsen nødvendigvis noe overnaturlig. Denne teorien holder mange muslimer seg til, fordi Koranen sier at de ikke drepte Jesus – men bare trodde at de gjorde det.¹⁰

Man sier at Jesus kan ha blitt lagt i sin grav, men at han siden våknet til. Så skal han, enten selv eller med hjelp av andre, kommet seg ut av graven – og etter en naturlig legedomsprosess kan han ha vist seg for sine disipler, som da ville trodd at han var oppstanden.

Det finnes mange hull i denne teorien. Det første er at vi vet at Jesus ble torturert og korsfestet – og at han hang på korset i mange timer. Det var utrolig uvanlig at noen overlevde en slik behandling. Det finnes et eller to eksempler fra historien om at noen har overlevd korsfestelse, men aldri etter slike omstendigheter som beskrives i evangeliene. Dessuten står det at Jesus ble bekreftet død av de romerske soldatene på plassen.

Om man ignorerer dette, og likevel tenker seg at Jesus kunne ha overlevd, så ville det bety at han som torturert og korsfestet hadde hatt omfattende livstruende skader. Så selv om disiplene så Jesus i levende livet noen dager etter hans korsfestelse, så ville de ikke ha trodd at han var oppstanden i en forherliget kropp, men antagelig helt korrekt trukket slutningen at han må ha overlevd korsfestelsen.

Denne teorien kan til nøds forklare fakta 2 til 4, men ikke nummer 1.

Kan det ha gått annerledes til?

Mange som ikke tror på overnaturlige hendelser, som kroppens oppstandelse, sier at uansett hvor usannsynlig en naturlig teori er, så må en av dem være sann. Så hvilken teori som helst er bedre enn det som kristne påstår. Den skotske filosofen David Hume (1711-1776) mente at overnaturlige mirakler er så usannsynlige at de aldri kan være den beste forklaringen på en hendelse.

Kanskje Jesus hadde en tvillingbror som kom til Jerusalem akkurat da Jesus ble korsfestet – og som stjal hans kropp, og siden lot som at han var Jesus? Det er utrolig usannsynlig – men fortsatt mer sannsynlig enn at det har skjedd noe som er fysisk umulig.

Kanskje jødiske ledere stjal Jesu kropp, for å unngå at graven ble et sted hvor hans disipler kunne komme og holde ritualer. Og så glemte de hvor kroppen var når disiplene begynte å tale om at Jesus var oppstanden. Det er ikke sannsynlig. Men det er i hvert fall ikke overnaturlig.

Problemet med disse innsigelsene, er at de utgår fra det som skal bevises. Dette er et argument for at et under har skjedd – og da kan man ikke bare si: «Beviset for at dette ikke er et under, er at under ikke kan skje.» Da blir det et sirkel-resonnement. Og jo mer usannsynlig teorien man presenterer er, dess mer interessant blir det å se på evangelistenes vitnesbyrd om hva som skjedde. For hva hvis det er mer enn de fire «grunnleggende fakta» som er sant i fortellingen? Hva om dette bare er springbrettet til å se at de første kristne hadde en veldig god grunn til å tro på og forkynne Jesu oppstandelse?

Hva er den beste forklaringen?

Kan Jesus faktisk være oppstanden? Er det i det hele tatt en sannsynlig teori? Ikke dersom man tar utgangspunkt i at under ikke kan skje – selvsagt. Om det ikke finnes noen Gud, og alt kun kan forklares ved naturlige prosesser – da er oppstandelse fullstendig umulig.

Men en naturalistisk verden er ikke den eneste mulige. Særlig ikke når man ser på Jesu tomme grav. For hva er det de kristne påstår? Og forklarer det de fire fakta på en tilfredsstillende måte?

Kristne sier at Jesus virkelig døde, og at han på søndagens morgen – før solen sto opp – på mirakuløs måte ble oppvekket fra de døde av Gud Faderen.¹¹ Etter sin oppstandelse viste han seg under 40 dagers tid for mange av sine disipler, før han til slutt ble tatt opp til himmelen.¹²

Dersom man utgår fra at det finnes en Gud, så er dette en meget plausibel forklaring. Den forklarer alle fakta vi har sett på, på en perfekt måte. Det gjør dessuten evangelistene til sannhetsvitner, og vi trenger ikke lenger å tvile på det de sier. Men ikke bare det, oppstandelsen er også et fantastisk håp for hele menneskeheten.

Hva om det er sant?

Dersom det er sant at Jesus er oppstanden, da forandrer det alt. For det første så betyr det at det virkelig finnes liv bortenfor døden. Jesus er oppstanden – og da finnes det mulighet for oss å få ta del av dette liv. For det andre så er oppstandelsen en bekreftelse på at Jesus virkelig er den han sa seg å være. Mange gjennom historien har hevdet å være Messias, og mange har påstått at de er Guds Sønn. Men bare én grav er tom. Oppstandelsen beviser at Jesus er Herre.

---

Vi har også en podcast-episode i dette emne:

Fotnoter:

1. Les hele sammenhengen her.[↩]
2. Mer informasjon om Dr. Gary Habermas og hans forskjellige bøker, artikler og annet finner du på hans hjemmeside, her.[↩]
3. En god bok i emnet er Bart Ehrmans bok «Did Jesus exist?». Den er skrevet av en agnostisk historieforsker, og viser bortenfor enhver rimelig tvil at Jesus har eksistert.[↩]
4. Se Markus 14,58 og Matteus 27,11[↩]
5. Se f.eks. Matteus 27:57-60[↩]
6. Se mer om Sanhedrin på Store Norske Leksikon.[↩]
7. Se Daniel 12,2, og Esekiel 37.[↩]
8. Se Matteus 28:11-15.[↩]
9. Se f.eks. Lukas 24:39-43.[↩]
10. Se Koranen, sure 4,157.[↩]
11. Se f.eks. Apostlenes Gjerninger 2:24.[↩]
12. Se f.eks. Apostlenes Gjerninger 1.[↩]