Vi vet at julen er mer enn mat og gaver. Men hva betyr det å feire Jesu fødsel, og hva er egentlig julens budskap? Evangelienes fortelling er tidløst og utfordrende.
En familie og et land under fortrykk
«Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall.»1
Slik begynner det såkalte «juleevangeliet», Bibelens fortelling om Jesu fødsel. Keiser Gaius Julius Caesar Augustus (63 f.Kr.-14 e.Kr.) var en romersk hersker som regjerte fra Roma, over 2000 kilometer unna Israel. På Augustus tid var Judea en romersk provins, og menneskene som bodde der var underlagt hard kontroll, høye skatter og mye fortrykk. Manntallet som nevnes i Lukas evangelium, skjedde antagelig for å kunne utøve enda mer kontroll.
Romerriket representerte ikke noen godhjertet øvrighet, men et nådeløst fortrykk. Mennesker led under det romerske villdyrets hensynsløse jakt på nye bytter. De fattigste var, som alltid, de mest rammede. Jesu foreldre, Josef og Maria, ble tvunget til å forlate sin hjemby – Nasaret – for å gi seg ut på en farefylt reise gjennom Israel. Kunstneres tegninger viser ofte den høygravide Maria ridende på et esel under denne reisen, men ingen av evangeliene sier at hun var så heldig. Antagelig måtte hun gå til fots den ca. 12 mil lange reisen. Alt for at keiseren skulle få mer penger.
Julen er en tid da vi burde tenke på de millioner av mennesker som lever under fortrykk i diktaturer og andre regimer som forakter menneskets verdi. Vi roser oss iblant med å være mer utviklet og moralsk enn tidligere generasjoner. Likevel lever mange mennesker i slaveri, undertrykket og forfulgt også i vår verden.
Det var den amerikanske borgerrettighetsaktivisten Fannie Lou Harmer (1917-1977) som udødeliggjorde uttrykket «Ingen er fri før alle er fri». Det er en utfordring til oss alle, ikke minst i juletider.
En fattig familie
Hvordan var den økonomiske situasjonen til Jesu familie? Vi har selvsagt ikke tilgang til Josefs regnskap, men vi vet at han var en tømrer2, som betyr at de antagelig hadde en inntekt. Men som vi allerede har sett, så levde jødene under et høyt skattetrykk, som gjorde at selv de med fast inntekt var nokså fattige. Med moderne mål ville vi sagt at veldig mange i Israel levde på eksistensminimum.
En annen indikasjon på Josef og Marias økonomiske situasjon, ser vi da de tok med Jesus til tempelet i Jerusalem, for å bære fram et offer.3 I Mose lov fantes det et «vanlig» offer, som besto i et årsgammelt lam og en due. Men hvis man var fattig, så kunne man i stedet bære fram to duer.4 Derfor er det interessant å lese at Josef og Maria valgte alternativet som var for de fattige.5 De var ikke noen velbemidlede folk.
Derfor er julen også en tid da vi som troende er spesielt kalt til å tenke på de fattige. Rundt 9% av verdens befolkning lever i det som kalles for «ekstrem fattigdom».6 Hardest rammet er framfor alt landene sør for Sahara i Afrika, og sørlige Asia. Noen land, som Syria og Afghanistan, er for politisk urolige til at man har klart å legge dem inn i statistikken.
Det er selvsagt ikke umulig å strekke en hånd ut til de fattigste i verden – det finnes mange hjelpeorganisasjoner som gjør mye godt. Men det finnes også mange fattige i vår nærhet. Familier som kjemper hardt for å få endene til å møtes. Hjemløse. Tiggere. Andre som hadde trengt vår hjelp.
Vi har en Frelser som kom til verden i fattigdom, og det maner oss som bekjenner Jesus som Herre til å tenke på dem som lider. Særlig under den høytiden da vi feirer hans inkarnasjon.
Ikke noe rom i herberget
Om man vet noe om Jesu fødsel, så er det at han ble født i en stall, fordi det ikke var rom for familien i herberget. Men var det slik? Bibelen sier følgende:
«Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.»7
Det står altså ikke at Jesus ble født i en stall, men det er en konklusjon av det at han ble lagt i en krybbe (dvs en fôrbeholder for dyr) og at det ikke var rom for dem i herberget. Hva var da dette «herberget»? Det kan være snakk om et vertshus-lignende sted hvor reisende kunne sove, og i så fall passer det med det klassiske bildet av at Josef og Maria ble bortvist av eieren. Vertshuset var antagelig et lite sted.
Det kan også være slik at det greske ordet for «herberge» (κατάλυμα) betyr «gjesterom». I så fall kan det være at Josef og Maria skulle bo hos noen slektning eller venn i Betlehem, men at det var så mange der at det ikke var plass for dem i gjesterommet, og at de da ble henvist til stallen eller et lignende sted.
Dette for å si at vi ikke vet nøyaktig omstendighetene rundt Jesu fødsel, annet enn at det er overraskende at ingen gir opp sin plass for en fødende kvinne. Det kan se ut til at man hadde andre prioriteringer.
Det er mange i vår verden som ikke er velkommen noe sted. Det finnes ikke rom for dem i noe herberge, men møtes stadig av lukkede dører. Det er for dem Jesus ønsker at vi skal åpne – både våre hjertet og våre hjem.
På flukt for sine liv
Noe av det første som skjedde i Jesu liv, var at Josef og Maria tok ham med seg og flyktet til Egypt, for å komme unna kong Herodes forsøk på å drepe barnet. Man kan si at de var politiske flyktninger. Man kan også si at de bare ønsket å overleve. Uansett sier Bibelen følgende:
«Da [vismennene] var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det. Han sto da opp, tok barnet og dets mor om natten, og dro av sted til Egypt.»8
Hvordan var livet for Jesus i Egypt? Var de velkommen? Eller fikk de høre at de var snyltere som levde på Egypts velferdsordninger? Vi vet ikke. Kanskje hadde egypterne en åpen favn for familien som flyktet fra kongens morderske vrede, eller kanskje folk ropte «Reis tilbake til der dere kom fra!» til dem på gatene.
Det vet vi ikke. Men vi vet hvordan det er i dag. Norge og Europa har et ytterst ambivalent forhold til flyktninger, innvandrere og asylsøkere. Mange, også en del kristne, mener at vi må dra ned på innvandringen, og at vi skal hjelpe færre flyktninger – særlig dersom de kommer fra fjerne land som Afghanistan eller Etiopia. Spørsmålet er om Jesus, Josef og Maria ville vært velkommen i Norge år 2024, eller om de hadde blitt møtt med asylmottak, utsendelsespolitikk og rasisme.
Julen er en tid for å tenke på verdens flyktninger. Ifølge FN er det per dags dato 80 millioner mennesker på flukt. Ikke fordi de hater sitt hjemland. Ikke fordi de er rike og ønsker seg enda mere rikdom. Men fordi de ikke ser noen annen løsning for fremtiden sin. Det handler om livet, akkurat som det gjorde for Jesu familie.
Hører du ropet fra Rama?
Hvorfor ville Herodes drepe Jesus? Bibelen sier at han hadde fått høre om et barn som var født i Betlehem, og at dette barnet kanskje var Messias. Dette så Herodes som en så stor trussel at han beordret mord på alle barn i Betlehem under to år.
Betlehem lå i området Rama, og mange hundre år før Jesus hadde den babylonske kongen drept barn i denne byen. Den gangen skrev profeten Jeremias følgende klagesang:
«Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er ikke mer til.»9
Rakel var Israels folks matriark, kone til Jakob, og hun er begravet i dette området. Hun sto som et bilde på alle de mødre som gråt den gang over barna de mistet. Og mange hundre år senere var det en annen maktgal konge som drepte barn i hopetall for å konsolidere sin makt. Evangelisten Matteus siterer Jeremias klagesang i sin fortelling om Jesu barndom, for å vise at historien gjentar seg, og at profetene talte sant.
Denne hensynsløse og livsforaktende galskapen kjenner vi igjen. Ropet fra barna som dør som et resultat av menneskers grusomhet når oss hver eneste dag, dersom vi orker å høre etter. Bomber faller. Aborter begås. Julen er en tid da vi trenger å åpne våre ører.
Jesus, vår befrier
Bibelen er ikke en lærebok i storpolitikk. I stedet handler den mye om de som kalles for «de minste»10, og hvordan Gud våker over dem. Gud elsket verden så mye at han sendte sin egen sønn hit. Som vi har sett, ble Jesus født den første julekvelden, midt under keiser Augustus og kong Herodes paranoide voldsregjering. Jesus vokste opp i en fattig familie. Han vandret rundt i Galilea og Judea, forkynte Guds rike og helbredet syke midt iblant de selvrettferdige religiøse makthaverne. Han løftet opp de foraktede, vekket en enkes sønn opp fra de døde, spiste sammen med syndere og sa at han var kommet som en tjener:
«For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.»11
Jesus er akkurat den befrieren vi trenger. Ikke en rebell med en Kalashnikov-rifle i hånden. Ikke en politiker med et like bredt som falskt smil. I stedet viser Jesus at Gud er nær, og at han ikke er redd for å få skitt under neglene. Han frelste oss fra våre synder gjennom å dø for oss på et stygt og blodig kors. Profeten sa det slik:
«Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. […] Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.»12
Dette er julens budskap. Måtte vi ta vare på det, både når det gjelder hva vi tenker på og hva vi gjør når julen kommer. I julen hilser vi velkommen til krybben. Men enda viktigere er at vi kommer til korset og den tomme graven, der Jesus vant seier over dødens krafter for alltid.
Fotnoter:- Lukas evangelium 2,1[↩]
- Se Matteus 13,55[↩]
- Loven sa at man skulle gi et offer for den førstefødte i familien.[↩]
- 3. Mosebok 12,6-8[↩]
- Lukas evangelium 2,24[↩]
- Se Human Development Reports her.[↩]
- Lukas evangelium 2:7[↩]
- Matteus evangelium 2,13-14[↩]
- Jeremia 31,15[↩]
- Se f.eks. Matteus 25,40[↩]
- Markus 10,45[↩]
- Jesaja 53:3-5[↩]
