Er påske å stå på ski og spise kvikklunsj? Eller er det en hedensk høytid for å tilbe fruktbarhetenes gudinner? Eller handler det om Jesus fra Nasaret, hans død og oppstandelse? Påstandene er mange. La oss sortere litt blant myter, tradisjoner og historie.
Mytene og historien
Hver gang jul eller påske nærmer seg, så dukker de opp i feeden min på sosiale medier: Påstandene om at disse høytidene er hedenske i sitt opphav, at kristne tok over andre religioners fester, og at symbolene rundt disse festene i virkeligheten kommer fra andre kilder enn Bibelen. Pluss et eller annet om kirkemøtet i Nikea.
Samtidig så vet vi at man ikke skal stole på alt man leser. Det er en tanke som kan virke forførende. Tenk om alle kristne egentlig gjør og tror ting som egentlig er falske – eller som de bare har tatt fra andre religioner. Men er det virkelig sånn? Vi skal ta påstandene én etter én, for å skille mellom myter og virkelig historie.
Påsken kommer fra Ishtar. Eller Oestre.
En av de vanligste påstandene gjelder navnet på høytiden. Kommer det fra en hedensk gudinne? Det norske ordet «påske» kommer fra det hebraiske ordet pesach1, men det engelske ordet easter, hvor kommer det fra?
Det finnes en teori som har bitt seg fast på internett, som baserer seg på at easter høres ut som Ishtar, eller Oestre. Ishtar (eller Inanna) var en gudinne i en del av de mesopotamiske religionene, og hun ble kalt «himmelens dronning».
I boka The Two Babylons (1853) av Alexander Hislop (1807-1865), argumenterer denne for at den kristne påsketradisjonen kommer fra en feiring av gudinnen Ishtar. Dessverre (eller heldigvis) hadde Hislop ingenting annet enn ordlikheten å gå på. Det finnes ingen kilder eller beviser som tyder på at det er en kobling mellom de to.
Et bedre alternativ er i så fall gudinnen Oestre (eller Eastre/Ostara). Hun var ifølge noen teorier en gudinne i vestgermansk folketro. Men vi vet ikke så mye om denne troen, annet enn det som munken Beda venerabilis (ca 632-735) har skrevet om. Beda mente at navnet på måneden april i gamle germanske og anglosaksiske språk, eosturmonath (med andre variasjoner på skrivemåte), var hentet fra gudinnen Oestre. Hedenske anglosaksere skal ha feiret Oestre, men da kristendommen kom så skal denne høytiden ha gått over til å være den kristne påsken i steder.2
Hva som stemmer og ikke stemmer i denne historien er vanskelig å si. Det finnes, som sagt, nesten ingen belegg for tilbedelsen av Oestre utenfor det Beda har skrevet. Dessuten mener mange at ordet eosturmonath også kan komme fra det germanske ordet for «øst», som da skal henspille på solens oppgang i øst.
Det som er helt sikkert, er uansett at kristne feiret påske mange hundre år før kristendommen kom til germanske områder. Så dersom kulturene møttes og influerte hverandre på 700-tallet, så sier det uansett ingenting om hvor den kristne feiringen kom fra.
Så: Ishtar-teorien er en språklig feilslutning basert på lydlikhet, og Oestre var kanskje en lokal vårskikk, men ikke dokumentert som en stor, universell gudinne.
Hva med påskeharene og eggene?
Det finnes elementer i vår tids påskefeiring som helt åpenbart ikke har noe med den bibelske høytiden å gjøre. I Norge er det tradisjon å reise opp til fjellene, stå på ski, spise Kvikklunsj og lese krimromaner. Det er selvsagt ikke kristne tradisjoner, og ikke heller nødvendigvis noe som kristne trenger å forholde seg til.
Hva da med mer gamle tradisjoner, som påskehare og påskeegg? En del sier at disse var deler av gamle fruktbarhets-ritualer eller -tradisjoner, som fantes før kristendommen. Her finnes det i hvert fall et stråk av sannhet, i hvert fall når det gjelder haren. Det finnes germanske tradisjoner fra middelalderen (lenge etter kristendommens inntog) der haren spilte en rolle. Men ingenting av dette tilsier at kristne har «tatt» haren fra hedenske religioner. Det er heller ingen som har påstått at haren har noe med den kristne påsken å gjøre.
Når det gjelder eggene, så har de en interessant historie. Allerede i tidlig kristen historie så begynte man å holde en faste, 40 dager før påske (og også før jul). Dette er til minne om Jesu faste i ørkenen under 40 dager3, og fastetiden ble etter hvert en tydelig del av kristen tradisjon. Under denne tiden skulle man holde en type faste, der man avsto fra fremfor alt kjøtt, og det tilkom etter hvert regler om hva slags mat man kunne spise på hvilken dag. Hovedregelen var at man ikke skulle spise animalsk, annet enn fisk.
Det betydde også: Ingen egg. Så på vårparten, da hønsene begynner å legge mange egg, så kunne man ikke spise dem – men man kunne hardkoke dem, og spare på dem til fasten var over. Dermed hadde man mange egg å feire med under høytiden, og man malte ofte eggene i rødt (som et symbol for Jesu blod). Denne tradisjonen er fortsatt vanlig i Øst-Europa.
Kirkemøtet i Nikea
Kirkemøtet i Nikea år 325 e.Kr. har blitt anklaget for mye rart. Var det der keiser Konstantin den store (272-337 e.Kr.) bestemte hvilke bøker som skulle få være med i Bibelen? (Svar: Nei) Eller var det der man bestemte at man skulle feire sabbat på søndag? (Svar: Også nei). Men kanskje var det her man bestemte at kristne skulle feire påske? Det har jeg sett påstått på forskjellige steder på nettet.
Men, svaret er nok en gang «Nei». Kristne har markert påskehøytiden siden de første kristnes tid. Det man derimot diskuterte i Nikea var hvilken dato man skulle feire påske. Fram til tempelets ødeleggelse i Jerusalem i år 70 e.Kr. så hadde de levittiske prestene fortalt når påsken skulle feires. Man fulgte den jødiske kalenderen, og det var prestenes oppgave å fortelle når ting skulle skje.
Men etter år 70 så flyttet jødenes teologiske senter fra Jerusalem og prestene, til Tiberias – der de fariseiske rabbinerne tok over ledelsen. I begynnelsen fungerte kristendommen som en variant av den jødiske tro, men etter hvert så ble de mer og mer to separate bevegelser; ikke minst fordi de kristne menighetene i større grad inviterte ikke-jøder til å være en del av fellesskapet. Det gjorde blant annet at de kristne mente at de trengte en egen definisjon på når påsken skulle feires, og under lang tid ble dette diskutert frem og tilbake. Så da store deler av lederskapet i den kristne menigheten samlet seg i Nikea år 325, så tok man også en beslutning om dette. Dette betydde en standardisering av allerede eksisterende praksis – ikke en helt ny måte å beregne dato for påsken på.
Resultatet av dette er at jøder og kristne ofte feirer påsken på litt forskjellig dato. Overgangen fra gregoriansk til juliansk kalender har også gjort at øst-ortodokse har en annen måte å regne ut påsken på, enn det katolikker og protestanter har. Så dersom man er veldig heldig, kan man få tre påsker på samme år.
Er dette et problem? Nei, egentlig ikke. Det store er ikke hvilken dag man feirer påsken – men at man gjør det til minne om det fantastiske som Jesus har gjort for oss.
Hvorfor feirer man egentlig påske?
Så, hva er da sant om den kristne påsken? Grunnen til at kristne feirer påske, er at Jesus døde under påskehøytiden – rundt år 30 e.Kr. Det er et ubestridt faktum, og de tidligste kildene vi har, viser at det er sant. Så kilden for den kristne påsken, er den jødiske påsken.
Jødene, i sin tur, feiret påsken til minne om uttoget fra Egypt. Før Israels folk kom til Kanaans land en gang mellom 1200 og 1400 f.Kr., så var de slaver i Egypt. Etter mange turer frem og tilbake, så fikk de til slutt forlate Egypt, og til minne om dette feiret de påske. Dette kan man lese om i 2. Mosebok 12.
Det finnes tydelige paralleller mellom Israels påske og den kristne påske, i hvordan man taler om den. Israel ble satt fri fra slaveri i Egypt – og kristne taler om frihet fra syndens slaveri. I påsken slaktet man et lam i Israel, og Jesus omtales som «Guds lam som tar bort verdens synd»4. Det finnes mange dybder i historien, men i sum kan man si at den kristne påskehøytiden først og fremst har sin kilde i det som skjedde den påsken da Jesus fra Nasaret døde og gjenoppsto; og i andre hånd har den sin grunn i den jødiske høytiden. Alle paralleller og likheter med andre religioners høytider – dersom likhetene i det hele tatt finnes – er høyst tilfeldige.
Hva sa de tidlige kristne om påsken?
Vi vet faktisk en del om hvorfor og hvordan de tidlige kristne feiret påske., og de henviste alltid til Jesu død og oppstandelse – og til den jødiske høytiden. For eksempel skrev Justinus Martyren (ca 100-165 e.Kr.) følgende i sin skrift Dialog med Tryfon:
«Og som påskelammets blod frelste dem som var i Egypt, slik skal også Kristi blod befri alle dem som tror fra døden…»5
Dette bekrefter at tidlige kristne forsto Jesu korsfestelse i lys av jødenes pesach – og ikke som noe hedensk.
Melito av Sardes (død ca. 190 e.Kr.) skrev i sin skrift Påsketalen (ca. År 160 e.Kr.) følgende:
«Han (Jesus) er den som ledes som et lam, og slaktes som en sau. Han frikjøpte oss fra verdens tilbedelse, som fra landet Egypt. Og han satte oss fri fra djevelens slaveri, som fra Faraos hånd …»6
Melitos tale er et tydelig bevis for at påsken ble feiret av kristne lenge før Nikea og at forståelsen var forankret i Skriften og jødisk bakgrunn – ikke i hedenske myter.
Det finnes også mange andre kilder som viser at den kristne påsken kommer fra jødiske røtter, f.eks. Mot Heresiene av Irenaeus av Lyon (ca 130-202 e.Kr.), og Didascalia Apostolorum fra 200-tallet.
Hvorfor er påsken så viktig for kristne?
Påsken er mer enn en samling tradisjoner eller mytiske koblinger. Den handler om noe som virkelig har skjedd – noe som har forandret alt.
Påsken er den desidert viktigste høytiden i den kristne troen. Grunnen til det er at hele kristendommen utgår fra Jesu død og oppstandelse. Jesu død er den viktigste hendelsen i historien – og hans oppstandelse er det største mirakelet noensinne. Dersom det er sant at Jesus er oppstanden, da følger hele den kristne troen naturlig fra den tomme graven.
Korset uttrykker Guds uendelige kjærlighet, der Jesus gir sitt eget liv for å frikjøpe oss fra vår synd. At Jesus gjenoppsto betyr at han seiret over døden, og at det finnes håp for oss også.
Så det viktige med påsken er hverken sjokolade, harer eller egg. Det handler i grunn heller ikke om tradisjoner, men om en virkelig historisk hendelse. En hendelse som forandret verdenshistorien, og som kan forandre ditt liv også, dersom du setter tro til det Jesus gjorde. Apostelen Paulus uttrykte det med disse ordene:
«Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!»7
En artikkel om bevisene for Jesu oppstandelse kan du lese her: Kan man virkelig tro på Jesu oppstandelse?
En podkast-episode om bevisene for Jesu oppstandelse kan du høre her: «Er Jesus oppstanden?» En Podcast om Jesus #10
- Pesach betyr «å passere», og kommer fra den første påsken i Egypt, da Guds engel passerte israelittenes hus.[↩]
- Kilde: The Reckoning of Time (1999), oversettelse av De temporum ratione av Beda venerabilis.[↩]
- Se Matteus 4.[↩]
- Se Johannes 1:29.[↩]
- Min oversettelse fra engelsk. Den engelske teksten finner du her.[↩]
- Min oversettelse fra engelsk. Den engelske teksten finner du her.[↩]
- Sitat fra 1. Korinterbrevet 15:54-57.[↩]
