Hver den som tror på Jesus skal bli frelst!

Kristne sier iblant at man må tro på Jesus for å bli frelst. Men hva betyr egentlig det? Er ikke det å tro bare å påstå noe man ikke har belegg for?

I denne artikkelen skal vi ta utgangspunkt i et bibelsitat fra apostelen Paulus’ brev til Romerne, der han taler om hvordan man blir frelst. Teksten sier:

For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. (Romerbrevet 10:9-11)

Disse tre versene sammenfatter en stor del av hva det betyr å være en kristen. La oss ta det steg for steg, og begynne med å definere tro.

Hva betyr det å tro?

Forfatteren Mark Twain (1835-1910) skrev i boka om Huckleberry Finn at «Å ha tro er å tro på noe som du vet ikke er sant.». Den kjente biologen og ateisten Richard Dawkins (1941- ) har sagt at religiøs tro er et «virus» som barn må beskyttes fra og «pasientene» (de troende) kureres fra.¹

Det kan iblant virke som at mange mener at «tro» er et unikt religiøst fenomen. Og det er sant at «tro» kan ha mange betydninger. Det kan være antakelse («Jeg tror at toget kommer klokka tre.»). Det kan være en læresetning («I den hinduistiske tro sier man at sjelen reinkarneres.»). Men hva mener Bibelen og kristne når de taler om «å tro på Gud»?

Tenk deg at du står foran en bro. Du har aldri gått på broen før, og du vet derfor ikke om den er holdbar eller ikke. Da finnes det forskjellige ting som kan gi deg hint i den ene eller andre retningen. Du kan inspisere den og kontrollere at alle modulene ser ut til å være stabile. Du kan snakke med andre som har brukt brua. Om du er overdrevet ambisiøs kan du kontakte arkitekten og utførende firmaer som har jobbet der og be om rapporter. Alt dette er innsamling av fakta. Men dersom ditt mål er å komme over til den andre siden, så må du før eller siden ta et valg om å stole på broen eller ikke. Det første skrittet du tar ut på broen – etter å ha evaluert den – det er å tro. Og alle etterfølgende skritt er skritt i tro.

Å tro er å gjøre noe basert på at man stoler på at det skal gå bra eller er det riktige å gjøre. Det er slik Bibelen beskriver dem som hadde tro. Abraham trodde Gud – og derfor dro han ut fra sitt land, selv om han ikke visste hvor hen.²

Det greske ordet for tro, pistis, har denne betydelsen – å stole på noe eller noen, å være overbevist om noe. Det kan også bety «trofasthet», altså å velge å være tro mot noen. Det er også en del av hva det betyr å tro på Gud – det er å velge Jesus som Herre, og være trofast mot ham.

Kan man tro at Jesus er oppstanden fra de døde?

Paulus sier at man må tro at Jesus er oppstanden fra de døde for å bli frelst. Her fanger han mange av de forskjellige delene av det vi akkurat har sagt at «tro» betyr. Dels er det en viktig del av kristen troslære; uten oppstandelsen, ingen kristendom. Apostelen Paulus sier i et annet av sine brev slik:

Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet. (1. Korinterbrevet 15:14)

Men det handler ikke bare om å ha med oppstandelsen i sin trosbekjennelse, men å virkelig stole på den, bygge sitt liv på det faktum at Jesus er oppstanden – og hva det betyr for ens liv.

Oppstandelsen var ikke bare et «vanlig» mirakel; Jesus gjorde mange mirakel under sitt virksomme liv. Nei, det var en bekreftelse fra Gud Faderen at det Jesus sa om seg selv var sant. Om Jesus er oppstanden så betyr det at hans påstander om at han er Messias³ er sanne, og derfor er han verdig vår tilbedelse.

Men Jesus knyttet også alle dem som tror på ham til oppstandelsen. Han lever – og vi skal få leve. Jesus sa det slik:

For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. (Johannes 6:40)

Men kan man virkelig tro at Jesus sto opp fra de døde? Dette er et stort spørsmål som vi etter hvert vil ta opp mer her på hjemmesiden, men her kan vi i korthet nevne det kanskje sterkeste beviset for Jesu oppstandelse: Apostlenes vitnesbyrd.

Bare det faktum at noen påstår noe er selvsagt ikke bevis for at det er sant. Men mange av Jesu disipler forkynte Jesu oppstandelse kort tid etter hans korsfestelse – og de var beredt ikke bare å bli foraktet og forfulgt, men til og med å bli drept for denne troen. Det er ikke utrolig at mennesker lyver dersom de tror at de kan tjene noe på det – men å lyve om noe som leder til forfølgelse og død er ikke noe mennesker generelt sett gjør.

Det finnes veldig mye annet som peker på Jesu oppstandelse som en historisk virkelighet – men det skal vi som sagt komme tilbake til her på hjemmesiden, og i vår podcast.

Hva betyr det at «Jesus er Herre»?

Videre sier Paulus i Romerbrevet at man skal bekjenne Jesus som Herre for å bli frelst. Hva betyr det? På denne tid måtte enhver romersk borger avgi en troskapsed til keiseren. Den enkleste måten dette ritualet ble gjennomført på, dersom myndighetene ønsket å teste en borgers lojalitet, var at man ga dem litt røkelse å kaste på en ild (som ett offer), og ba dem samtidig om å si «Keiseren er herre».

Så formuleringen i bekjennelsen som de kristne begynte å bruke, «Jesus er Herre», så man på som en provokasjon mot staten. Men det var også en proklamasjon om at det Gud hadde lovt i de hebraiske hellige skriftene (som vi kaller for Gamle Testamentet), hadde han nå oppfylt i Jesus fra Nasaret. Gud hadde sendt sin Messias, og innsatt ham som Herre og Frelser over verden.

Kristne bekjenner altså Jesus som Herre. Det betyr at vår lojalitet ikke er til vår etnisitet, vårt land, økonomiske klasse eller noe annet – den står til himmelens og jordens Herre, Jesus fra Nasaret.

Hva skjer når man blir frelst?

Å bli frelst betyr å stå i et rett forhold til Gud; man er ikke under fordømmelse, men tilhører Jesus. Frelsen gis til alle mennesker – uavhengig av hvem man er – som en gave. Gud har gjort alt som trenger å gjøres da han sendte Jesus til jorden for å dø for våre synder. Samtidig har vi sett at denne frelse er avhengig av en respons fra vår side. Og denne respons er både noe indre (tro) og noe ytre (bekjennelse). Det man gjør når man tror og bekjenner er at man kaster seg i Jesu armer som sitt eneste håp i liv og i død.

Å bli frelst er ikke bare å få en gratis billett til himmelen, en slags stempel på sjelen som man kan vise opp ved Perleporten for å få tilgang til evighetenes velsignelser. Nei, å tilhøre Jesus er å bekjenne seg til en ny livsstil med nye grunnleggende prinsipper og et nytt mål.

En misjonerende tro

Kristne har i alle tider vært kjent for at de ønsker å spre sin tro til alle slags mennesker. Kristendom er ikke knyttet til en etnisk eller sosial gruppe. Mange i vår del av verden oppfatter nok den kristne tro som en vestlig foreteelse, men den har sitt opphav i Midtøsten. Allerede tidlig, før forkynnelsen nådde det som nå er Sentral-Europa, så var noen av de største kristne teologene fra Afrika.⁴

Den kristne misjonsiveren blir ofte sett ned på i vår tid, og kobles sammen med kolonialisme og lignende storpolitiske foreteelser. Men i grunn har den bibelske tanke om å spre evangelium til hele verden vært med på å skape fellesskap over alle tenkbare grenser.

Paulus sier det slik i samme kapitel i Romerbrevet som vi så på i begynnelsen av denne artikkelen:

Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. (Romerne 10:12-13)

I antikken prøvde man å bygge skiller mellom jøder og grekere. I vår tid er det andre konfliktlinjer – mellom etniske grupper, mellom unge og gamle, mellom kjønnene, mellom land osv. Men evangelium sprenger alle slike grenser.

«Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» Jeg kan med hundre prosent sikkerhet si at det gjelder for deg også. Du kan bli frelst, om du tror med ditt hjerte og bekjenner med din munn at Jesus er Herre.

---

Du kan lese del 1 i denne artikkelserien om frelse her.

En podcast-episode i dette emne kan du høre her:

Fotnoter:

1. Fra essayet Viruses of the mind, Richard Dawkins, 1991.[↩]
2. Se Hebreerbrevet 11:8-9[↩]
3. Det hebraiske ordet masiach betyr «den salvede». På Bibelens tid salvet man sine konger, og Israels profeter hadde sagt at Gud skulle sende en konge som skulle regjere med rettferdighet. Denne ble kalt Messias. På gresk er det samme ordet christós, altså Kristus.[↩]
4. F.eks. Tertullian (Tunisia), Origenes(Egypt) og Augustin av Hippo (Algerie).[↩]